Min far sin kjære mor, min mamma sin kjære svigermor og min kjære farmor - din livsreise tok slutt 2. Februar 2020. Du hadde et godt og langt liv.
Ditt hjem var alltid åpent for oss og du likte å være på besøk. Ditt store hjerte rommet oss alle. Du hadde alltid tid. Du var alltid tilstede. Din styrke, din tålmodighet, din omsorgsevne. Din interesse for alt og alle.
Tusen takk for at du har vært og alltid vil være, vår kjære Mor.
Nå er reisen gjennom livet over. Nå har du fått hvile. Vi kommer alltid til å savne deg.
Elisabeth, Harald og Sophie
Kjære Mor!
Jeg vil tørke tårer ved kisten din.
Du er ikke der, men i sjelen min.
Du lever fortsatt i solens skinn,
i snøens glitter, i våre sinn.
Med rynket hud og med hår i hvitt.
Du ledet meg med trygge skritt.
Fortalte klokt og bygget bro.
Fra deg til meg, fra da til no.
Du holdt meg på ditt trygge fang.
Eventyr og barnesang.
Spant tråder inn i sinnet mitt.
En styrkens vev når alt er stritt.
En rose jeg vil legge på kisten din.
Den vil hviske varmt i den kalde vind:
Sov søtt, du kjære, Mor min.