Kjære pappan vår!
Du har vært en god far, pappa! Vi har alltid kommet først og du har vært der for oss bestandig! Trygg og god og vennlig, og med stor omsorg for oss og alle rundt deg. Kunnskap og gode råd har du gitt oss, men du har aldri vært formanende. Jo forresten, en gang da jeg som barn sleika på kniven, det skulle jeg ikke gjøre.
Det var oss 4: deg, mamma, Eli og meg. Et fint firkløver og jeg var så stolt og glad i familien min. Du leste eventyr for meg på senga, og når det var tid for å sove fikk det røde lyset stå på i gangen - det siste trygge pappanusset fra døra - god natt og sove godt jenta mi. Eli ble kalt veslegunnar og jeg ligna på meg sjølv. Etterhvert ble jeg lik mamma, men mye av lynnet har jeg fått etter deg.
Du har vært vår høvding og bauta, og du har passet flokken din med omsorg og stor kjærlighet i hele ditt liv.
Å vokse opp her i bygda som døtrene til Steen banet vei. Vi trengte liksom ikke å bevise noe, for vi var døtrene til Steen. Det sier noe om hvordan du ble oppfattet av de rundt deg. Hedersmann, kjernekar, en klok mann, stødig kar, rettferdig, kunnskapsrik, grundig og snill. Det har vært fint å lese kondolansene på facebook og minnesiden.
Du var pliktoppfyllende. I barndomsårene da jeg skulle intervjue en person jeg så opp til, var det deg. En ting som brente seg inn i hukommelsen min var at du mente det var riktig å forsake egne behov fordi familien kom først. Og det gjorde den for deg, til din siste dag.
Urettferdighet var noe av det verste du visste. Du hadde nesten alltid sympati med den svake part. Du var ikke opptatt av posisjon eller status, men verdsatte de du møtte utifra holdninger og verdisyn.
Ei heller et vondt ord om noen. Unntaket var noen amerikanske presidenter opp igjennom tidene. Du var også den i kjernefamilien som tenkte før du snakket i motsetning til resten av oss dessverre.
Du var drømmepappa for både meg og venninnene mine. Badeturer og svømming ut til den store steinen på Støa, som ledsager på korpsturer til Grønhøjstrand, Tonsåsen og Evenskjær, som sjåfør til Bygdeungdomslagsstevner med Combicampen på slep du stilte alltid opp.
Tålmodigheten din ble satt på prøve da jeg skulle ta lappen, pappa. Du fikk alltid jentene dine trygt hjem igjen, så jeg syns det hverken var morsomt eller nødvendig med førerkort. Men der var du ganske bestemt, så du kjørte meg til og fra Hønefoss når jeg skulle ha kjøretimer og det var ikke få.
Selv om jeg fikk lappen til slutt har du og tilhengeren kjørt mangt et flyttelass og bidratt stort når vi har flyttet rundt oppigjennom åra. Både du og mamma passet på så vi fikk møblerte hjem og mat i kjøleskapet.
Det har vært mange gode dager, og det har vært vonde og utfordrende dager. Du har stått støtt ved vår side uansett. Mammas sykdom og alt for tidlige død var traumatisk og utmattende, og da hun til slutt måtte gi slipp, tok du over rollen som både morfar og mormor i tillegg til å være pappa. Du bidro der du kunne, og det var aldri «nei» i din munn. Du gjorde ting du aldri hadde gjort før og ble en racer på bleieskift, laget middager, passet Mikkel og Mathias, lærte en ny generasjon å svømme, gå på ski og sykle. En ny generasjon som fikk sitte på fanget å høre de magiske eventyrene til Asbjørnsen og Moe, og fra Tusen og en natt, og som du kunne spikke seljefløyte til, plastre skrubbsår, og fjerne flis i fingeren. Du kunne bade i timesvis sammen med Mikkel og Mathias, og du var stupetårn, utskytingsrakett og flodhest.
Du ble glad da jeg presenterte deg for Anders - du satte pris på at han spurte deg først om min hånd. Og med stor interesse fulgte du med på oppussing av huset vårt på Konnerud. Like etter du fylte 80 år kom lille Liv. Du ønsket henne hjertelig velkommen i familien og ble endel av flokken din. Husker første gang du kom på besøk, så fin med slips og blazer. Og du hadde din lune og varme tilnærming til lille Liv og dere fant tonen. Liv likte seg godt i sofaen hos deg. Lange frokoster med gode samtaler, og grilling på terrassen din sommerstid vil vi savne alle sammen, med sommerkoteletter og jordbær fra Glesne.
Utenrikspolitikk engasjerte deg mer enn innenrikspolitikk. Som el-verk sjef i Krødsherad i nær 30 år, engasjerte du deg ikke partipolitisk da du var av den oppfatningen at du burde være nøytral i den stillingen. Men skolesaken opptok deg som resten bygda, og du rista på hue av det overraskende vedtaket om 1 skole.
NAFs veibok var en del av oppveksten vår, og hver sommer reiste vi på bilferie. Pappa hadde historier langs ruta om steder og hendelser som gjorde turene interessante og lærerike, i hvert fall for meg. Og du sluttet aldri å lære bort. Du var ikke belærende, men formidlet ting på en fortellende måte. Og mangt ble formidlet med humor og glede. Noe av det som gjør det lettere å takle savnet og sorgen nå, er nettopp alle de gode minnene vi har fra alle turer i inn- og utland. Fra rolige spaserturer i Markens gade eller i Ravnedalen, blomsterflor på Flor og Fjære, i sporene etter Falkberget på Røros, en iskald øl under en blå, blå himmel fylt med paraglidere i alle regnbuens farger i Oludeniz, minigolf og «Titt i taket» kvelder på Gran Canaria, vandringer rundt Sibelius monumentet i Helsinki, historisk tur i Prahas gater med en guide som endelig kunne imponere deg og matche dine historiekunnskaper, Rigabalsam og pellementer i Riga, Påskeferier på Guriset, sommerferier på Hamresanden og med utallige besøk i Dyreparken, Legoland, Lampeland og Hadeland. Du var glad i skogen. Stille tjern ga deg smil om munnen, og i skogen hadde du dine lykkligste stunder med bærspann og bærplukker. Og noe av det siste du spiste var rørt tyttebær plukket i Krødsherads skoger.
Ja, mang en gang har jeg ønsket at jeg hadde den kunnskapsiveren du hadde, pappa. Men bærturer og fruktplukking var noe vi gledet oss over begge to. Når morellene var modne på Simensbråten kunne du kose deg med moreller rett fra treet.
Vi mista kjære mamma alt for tidlig. Du var først og fremst pappa og morfar i 5-6 år etter mammas bortgang. Så ble du utsatt for det du omtalte som et komplott. Komplottet het Eldbjørg, og varte livet ditt ut, i 18 år. Dere har vært til støtte og glede for hverandre, og hatt mange gode stunder sammen både på Sundvollhovet og på Øst Modum, og dere har reist på mang en ferietur i årenes løp. Eli, jeg og ungene har fått ei bonusmor og bonusbestemor som vi er veldig glad i. Både pappa og vi har satt stor pris på og er takknemlige for omsorgen du har vist, Eldbjørg.
Du sa til meg for ikke så lenge siden at jeg var så rolig og alltid blid. I ditt nærvær pappa, så var jeg helst det - med all respekt - du gjorde meg godt. Vi fikk vært sammen mye det siste året og det er jeg så inderlig glad for.
Sangen og allsangen har jeg ført videre i din ånd pappa!
Evert Taubes sanger er fortsatt med i lystig lag.
De siste 5 dagene du levde var Mikkel, Kristine og jeg hos deg. Du var klar til det siste. Når du var våken, sveipet blikket ditt rommet som for å forsikre deg om at vi var tilstede. Du nikket og smilte det velkjente pappasmilet ditt før du dubbet av igjen. Den lune humoren din hadde du til det siste, og du kunngjorde tørt at du ville ha en siste Munkholm. Klokka 15.30 tirsdag 23. februar trakk du ditt siste åndedrag. Vi holdt deg i hånden.
Det er en stor sorg at du ikke er med oss lenger, og det blir et savn å kjenne de store, varme nevene klappe oss fortrøstningsfullt. Samtidig er vi heldigere enn de fleste, for du har gitt oss så mye god ballast, og vi har delt så mange stunder, og samlet så mange gode minner som vi kan ta med oss videre.
Vi vil fortsatt samles rundt middagsbordet, og vi vil deklamere de samme ordtakene og historiene som du gjorde med et smil. Vi vil kjøre forbi de samme brune «kringleskiltene» langs landeveien og minnes våre barndoms reiser. Vi vil prøve å være som deg i våre tanker og gjerninger.
Tusen takk for alt kjære Pappa!
Vis mer
Vis mindre