Hvil i fred Onkel Villy🕊🌷🕯
Kjære Villy. ️
Selv om jeg så hvordan du gradvis ble dårligere, og jeg unte deg hvile, har det vært vanskelig for meg å akseptere at du er borte. Jeg plages med samvittigheten for at jeg ikke fikk besøkt deg den siste tiden. Du hadde så få i livet ditt, og du slet med 4-5 sykdommer samtidig der to av dem hemmet deg veldig, tykktarmbetennelsen og kolsen. Men jeg hørte deg aldri klage før du ble sykere, dvs det siste året, og etterat du kom i omsorgsleilighet. Som tross alt gjorde at du følte deg tryggere - men helsen forverret seg.
Du var nok veldig skuffet over at du ikke fikk hjelp til å komme deg til Ukraina for stamcellebehandling, at du ikke fikk hjelp til å komme deg til Rikshospitalet for vurdering mht bytting av lunge, noe du først vurderte i det senere. Det var nok kanskje ikke realistisk når alt kom til alt, siden du tross alt hadde plager som ville gjort bare en reise til Oslo vanskelig; men det var så klart godt å ha noe å håpe på! Allikevel var det nok det beste at du fikk slippe nå, at du slapp forverring av sykdommene dine. .
Takk for alle besøk opp igjennom årene, da du ringte og spurte om det passet med et kaffebesøk og hadde med deg en sjokolade eller en kjekspakke., og vi diskuterte løst og fast. Var det et problem med pcen eller internett, visste du råd. Og alt du bidro med gjennom Miniposten og bloggavisen din @Visanor., samt opprettelsen av fb-gruppa «Ressursgruppe for kolspasienter».
Jeg takker deg for det gode vennskapet gjennom ca 30 år, og for engasjementet ditt, kjære Villy. ️
Det er godt å høre stemmen din på bloggen din, Visanor.
Håper du har det godt der du er nå. Hvil i fred, kjære Villy. Du vil ikke bli glemt.️
Gro
Denne postet du på facebooksiden min for nøyaktig ett år siden. Den betydde mye for deg tror jeg.
https://m.youtube.com/watch?v=AMtU6KNlMrs&list=OLAK5uy_lO_tOF__icCvsTD9FkGwAqr17NaAYnus8&index=1&pp=8AUB